Norges helsetall - en bløff?

Foto fra e24.no

Når helsevesenet kritiseres, eller upopulære reformer skal forsvares, forteller helseministere, statssekretærer eller helsebyråkrater at Norge bruker mer på helse enn alle andre land, bortsett fra USA. 


Men dette er helt feil, ifølge professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark; 


Norge er nemlig blant de rikeste landene som bruker minst på helse!

I rapporten "Nøkkeltall for helsesektoren 2011", som kom for bare noen uker siden, skriver Helsedirektoratet at "Norge var, etter USA, det OECD-landet (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) som brukte mest penger på helse per innbygger i 2009." Men sammenligningen gir visstnok et galt bilde av Norge. For i vår helsestatistikk blir utgiftene til langtidspleie merkelig nok regnet med under helseutgifter, mens andre land registrerer dette under sosiale utgifter! Siden utgiftene til langtidspleie utgjør over 1/4 av de totale helseutgiftene i vår statistikk, blir tallene i OECDs sammenligning altfor høye for Norges del.

Det er Statistisk sentralbyrå (SSB) som forsyner OECD med de tallene organisasjonen bruker.

OECDs (misvisende?) statistikk sier at Norge i 2009 hadde høyest helseutgifter per innbygger av de europeiske OECD-landene. Vi lå for eksempel langt høyere enn våre nordiske naboland (Norge 5352 dollar, Sverige 3772 dollar, Danmark 4348, Island 3538 dollar og Finland 3226 dollar). Men hvis man skal sammenligne ressursbruk mellom land, må vi korrigerer etter lønns-og prisforskjeller. Etter en slik korreksjon har en rekke land høyere utgifter enn Norge (Sveits, Nederland, Tyskland, Frankrike, Sverige, Østerrike). Norge har helseutgifter på 3331 dollar. Finland ligger nederst i Norden med 2836 dollar og Sverige øverst med 3450 dollar.

Ser vi på helseutgiftene som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) blir bildet enda klarere. Mens Norge i OECD-statistikken ligger omtrent midt på treet med 9,6 % av BNP til helse (Nederland ligger høyest med 12%), er Norge etter korreksjonen for langtidspleie lavest av de europeiske landene med 6,9%! Det er til og med lavere enn Polen med sine 7,0%! ("Klassekampen" 9/3-12)

Statistisk sentralbyrå sier at de følger internasjonale retningslinjer for definisjoner og klassifisering når de leverer tall til OECD. Statistisk sentralbyrå fører altså ikke utgifter for langtidspleie som helseutgift i større grad enn andre land. ("Klassekampen" 10/3-12).

Men hvem har rett, da?

Og bør vi ligge under Polens nivå - eller bør vi ligge på europeisk nivå - eller bør vi kanskje ligge over begge?

Hva mener helseministeren om dette?

Og vips...

"Vips, så var du aleina", synger Bjørn Eidsvåg.


Og vips, så står tre små barn uten en mamma.

Og vips, så mistet en ektemann sin kone og mor til sine barn.

Og vips, så mistet en mamma og en pappa datteren sin på 32 år.



Og vips, så mistet en bror den kjære og eneste søsteren sin.

Og vips, så mistet venninner en fantastisk jente
som var så umistelig for dem.

Og vips, så var den lille familien vår plutselig så uendelig sørgmodig.

Vi har alle mistet vår dyrebare Cathrine.
Vakre, gode, snille jenta.

Det var en helt vanlig dag.
Ingen var forberedt.
Vi visste ikke hva som ventet oss.
Hun døde plutselig og uten forvarsel.
Vi vet enda ikke hvorfor.


Det utenkelige skjedde bare.
Og denne gangen skjedde det altså oss.

"Alla dessa dagar som kom och gick, 
inte visste jag att det var livet" 

sa Stig Johansson.

Men det er det altså; 

dette er livet ditt!

Så hold om hverandre, 

og hold inderlig vel av hverandre! 

Vær det aller beste av det du kan være 

for dine kjære og nære! 

For plutselig - vips...

"Kunst"

Kunsten 

å være 

lykkelig 

består i 

at man gjør 

sine gleder 

enkle.

En litt frossen såpeboble. 
Foto: Kristine
Trykk på bildet for å se en større versjon.

Hos Petunia er det "Himmelsk". 

Ta en titt innom henne, kanskje du vil være med? 

Lag såpebobler av is!

Midt på vinteren 

oppdaget jeg 

endelig 

at jeg hadde 

en uovervinnelig 

sommer 

inni meg.

-Albert Camus-

Foto: Kristine
Klikk på bildet for å se en større versjon.

Villmarkshjerte vil gjerne se de vakreste vinterbildene våre. Nå har ikke jeg tatt så mange vinterbilder  i det siste, men jeg har funnet fram et foto av noen frosne såpebobler som jeg har tatt ute på verandaen vår, og som jeg synes er veldig vakre. Alt jeg gjorde var å lage meg litt såpeboblevann og sette i gang å blåse mens det var minusgrader. Hvem har sagt at såpebobler kun kan lages på sommeren, liksom?

Det beste er om du har noen som kan blåse såpeboblene for deg, fant jeg ut. I den anledning kan man sysselsette både barn og voksne. Jo flere bobler jo større sjanse for å lykkes. De kan nemlig sprekke ganske fort - det gjelder å være kjapp.

Flere som har forsøkt dette?

"Jeg HATER deg!!!!!!! Jødepuler!!!"

Foto fra nettavisen.no

Jenta skrev "Jeg hater deg!!" på facebook, og det var myntet på min 15-åring. Som om dette ikke var nok; Fire stykker hadde trykket på "liker"-knappen. De likte altså at hun hatet 15-åringen min. Jeg likte det dårlig. Veldig dårlig. Jeg har jo, som dere vet, englebarn. Mine unger er selvfølgelig de greieste i hele verden! Likevel fant jeg ut at jeg skulle undersøke historien litt. Se meg litt ekstra godt rundt på diverse facebookprofiler og snuse på "samtaler" som ungene mine og ungenes venner hadde deltatt i. Etter litt lesing ble jeg mildt sagt sjokkert!

Her er et lite utdrag av de mest sjokkerende kommentarer. Navnene er fiktive.

•  Bare stikk til Ida sitt mongolide hjem
•  Marthe er mye penere enn deg så hun må passe genseren bedere enn deg!
•  Har du sett deg selv i speilet idet siste?? æsj jeg må spy!!
•  Ida du Ida, når skal du lære deg og skrive rett? jeg klarer ikke å forstå det du skriver....
• har du hørt om punktum eller komma eller? DU er stygg DU!!
•  haha, Ida sier at hun har venner XD!
•  alle kommer til og mobbe Ida på ungdomsskolen! :D ♥
•  Jeg er gammel nok til og skjønne at du er sykt støgg og dritadum!!
•  okei jeg er gammel nok til og skjønne at du har IQ på 0!
•  du er den eneste her som ikke har hjerne!
•  var det alt vortetryne?
•  vortetryne? trenger du briller eller stygga?

På dette tidspunktet kommer jeg over en kommentar som skiller seg ut. Det viser seg at det er yngstemann som har skrevet den:

•  Holder det ikke nå?:S

Tydeligvis ikke, for:

•  Hater Ida kuk ass hun er den styggeste hora !! 
•  Ida? du klarer ikke en gang å slå til den svakeste personen heller da.hvis du skulle klart det, måtte du slått ned deg selv.du tror bare at du kan hakke ned på alle andre via FACEBOOK! også er du ikke en dritt bedre selv ! du burde skjerpe deg ass ! Jødepuler!

Jeg kom også over en gammel tråd hvor min 15-åring hadde kalt en jente for dust. Hun ble nok ganske lei seg over å få en slik kommentar fra ham, og la ham følgelig for hat. Det var hun som hatet ham i går, forresten.

Englebarn my foot! Som forelder skal man jaggumeg ha øyne både foran og bak!

En mor fortalte her om dagen at hun ikke lenger kjente ungene sine siden de alltid satt inne på rommene sine og chattet på internett. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre for å få kontakt med dem. De kom bare ut når det var middag.

Her i huset synes jeg jo vi har hatt den ene samtalen etter den andre om hvordan å oppføre seg på internett. Vi har repetert og repetert  - minst 1 gang i uka. I tillegg har vi hatt tilmålt tid på bruk av PC. Vi har diskutert både fordeler og ulemper med internett. Ungene har forstått hvorfor vi har regler og tilmålt tid på sosiale medier her i huset. Og ungene har vært enige, og de har også selv bidratt til forslag om hvordan vi kunne begrense internettbruk. Så langt alt vel. Men nå er ikke alt vel likevel.

Noen hater 15-åringen min, og det er ikke greit i det hele tatt. Han trenger ikke slike kommentarer - og han skal ikke gi "dust"-kommentarer til noen! Barn blir såret, selv om de er "hele" 15 år, og selv om det "bare" er små dust-kommentarer! De er BARN! De er sårbare! De blir lei seg!

Foto fra thegloss.com

Ikke alle barn har foreldre som har tid og ressurser til å rette opp et såret barnesinn eller en nedbrutt selvtillitt "hver dag". Slikt krever mot og tid og tålmodighet, samt tillitt og nærhet i relasjonen. De aller fleste tenåringer har som kjent verdens mest idiotiske og teite foreldre. Det finnes bare én teitere person enn pappa - og det er mamma! Vi er ikke tilliten verdig. Vi skjønner ingenting og vi har I HVERT FALL aldri vært ungdommer selv!



Det siste har ungdommen delvis rett i; Vi vokste ikke opp i et internettsamfunn hvor alle og enhver kunne kalle oss for stygge jødepulere og hvor "Jeg HATER deg"-kommentarer ble applaudert av 4 stykker som slapp å se oss i øynene da de sa det. Vi aner ikke hvordan dette "spillet" fungerer, men noe sier meg at det ikke er bare-bare å stoppe det heller. Vi blir (uheldigvis) ikke kvitt internett og (u)sosiale medier. Vi må leve med dem. Dag ut og dag inn. Ungene også...

Og hver dag "må" de på facebook. Hver dag "må" de på MSN. Hver dag MÅ de faktisk sjekke ITL (It's learning). Og jaggu er det ikke chat på ITL også! Det er chatter "overalt"! Så hva skal vi foreldre gjøre da??

Ifølge mine unger er det helt vanlig at noen begynner å krangle i en chat. Så istedet for å møtes hjemme hos hverandre, slik man gjorde før, så chattes det nå på internett over en lav sko. Hele tiden. Man er liksom sosial. Man chatter på sosiale medier og er sosial. SMS er så og si "ut". Man ringer heller ikke til noen lenger. Man chatter. På internett. Vel. Nå er det i hvert fall slutt på all chat for en stund her i gården. Ungene får finne på andre ting. Sunne og friske ting som ikke gir dem lav selvtillit, liten tro på egenverdi, samt  tvangsnevroser og psykoser i hytt og pine.

De får finne på ting som bygger dem opp til flotte mennesker og unge menn! De får bygge en demning eller hoppe på isflak, bestige en heisekran eller lage en sprettert  - whatever - så lenge de ikke bare sitter på internett hver bidige dag! Det er ikke sunt for dem!

Og skal de ha tak i noen kompiser så får de heller sende røyksignaler eller flaskepost! Eller - om de husker hvordan man gjorde det - så kan de taste et nummer inn på en prehistorisk fasttelefon og ringe en venn. En ekte venn.

Foto fra sykoz.blogg.no 

Forbannet være internett, sier jeg bare! Vi skulle faen meg bodd på en plass hvor ingen skulle tru at nokon kunne bu! Der skulle man selvsagt ikke hatt internett, og vi kunne ha kastet oss på lamaoppdrett i fred og ro.

I tillegg kunne vi laget heklagardiner og heimbrent og drevet med andre (mer eller mindre) normale husmor- og familiesysler.

Nemlig!




(Dette innlegget er publisert tidligere.)

Er vi alene? Eller er vi ikke?

Melkeveien

Vår egen galakse - Melkeveien - inneholder sannsynligvis flere hundre milliarder planeter. Flere hundre milliarder! Det er veldig mange planeter...

Og Jorden befinner seg ca 27.000 lysår fra senter av Melkeveien, som igjen er ca 100.000 lysår i diameter. Og et lysår er den distansen lyset tilbakelegger på et år. Og hastigheten på lyset er 299 792 458 meter i sekundet. Et lysår (i vakuum/tomt rom) er, ifølge Wikipedia, 9 460 730 472 580,8 km. Jeg tror det skulle bli sånn ca nesten  9,4 billioner km. Per år! Melkeveien er altså 9,4 billioner km ganger (x) 100.000 lysår i diameter! Det er da u-b-e-g-r-i-p-e-l-i-g langt?! 

Og forresten; Melkeveien er i tillegg 2000 lysår tykk. Måtte bare nevne det...  

Disse paradoksale tallene gjør det vanskelig å tro at vi er alene om å ha bygd opp det vi liker å kalle en sivilisasjon, skriver forskning.no. Likevel har vi fortsatt til gode å oppnå kontakt med Melkeveien-beboere fra andre planeter enn Jorda. Men noen burde ha oppdaget oss til nå - i hvert fall om man støtter seg på matematikk.

Matematiker Thomas Hair konkluderer (i en ny rapport om emnet) med at:

"Enten er vi alene, ellers så unngår de oss bevisst". 

Hair har basert undersøkelsen sin på antagelser om hvor lang tid en sivilisasjon vil bruke på å opparbeide seg nok ressurser og teknisk innsikt til å ta turen til en annen stjerne. Han mener selv at han har brukt ekstremt konservative estimater på dette. Regnestykket hans forutsetter at våre foreløpig ukjente galaksenaboer kan reise i en hundrededel av lyshastigheten - ingen avskrekkende fart, visstnok. Dette hadde i så fall ført til at de hadde nådd planetene rundt sin nærmeste nabostjerne i løpet av 500 år. Hair tar høyde for at de så kan bruke 500 år på å bygge nye skip før de tar turen til neste stjerne igjen - og så videre. Basert på disse beregningene skulle sivilisasjoner som oppsto på planeter rundt de eldste stjernene i Melkeveien ha hatt svært god tid på å nå fram til oss. – Enten har de fartet forbi oss, ellers så holder de seg i sitt eget nabolag, sier Hair til ABC. Han tror grunnen til at de ikke vier oss særlig oppmerksomhet kan være at vi ikke har noe de trenger. – En voldsomt gammel utenomjordisk sivilisasjon er ikke nødvendigvis det vi kaller biologisk. De trenger ikke en plass som Jorda - de trenger ikke å komme og ta vannet vårt.

Hair sier at en annen mulighet kan være at de utenomjordiske følger reiseruter som ble lagt opp for lenge siden, og som ikke har Jorda som naturlig stoppested. Matematikeren har ingen tro på at utenomjordiske sivilisasjoner ikke vet at vi eksisterer. – Hvis livet på en planet som er rundt fem milliarder år gammel har teknologi på nivå med Kepler-teleskopet vil en sivilisasjon med ti milloner år ekstra erfaring ha kommet mye lengre enn det teknologisk. – Jeg er helt sikker på at de kan konstatere at det finnes liv på vår planet. Klorfluorkarbonet i atmosfæren vår er mer enn nok til å avsløre oss, sier han.

Bildet viser  Keplers søkeområde i forhold til hele galaksen vår.

Astrofysiker Jostein Kristiansen tror det finnes mange potensielle forklaringer på det at vi fortsatt ikke har møtt utenomjordiske sivilisasjoner. Kort fortalt handler paradokset om motsetningsforholdet mellom sannsynligheten for at det finnes ukjent liv der ute og mangelen på bevis for det. Kristiansen mener at løsningene Hair skisserer er plausible, men tror selv det finnes flere mulige forklaringer. – Det godt kan vrimle av liv i universet samtidig som intelligente sivilisasjoner er svært sjeldne. Det er langt i fra noen selvfølge at utenomjordisk liv vil utvikle seg til en avansert sivilisasjon, sier han til NRK.no. – Det er bare å se på jorda. Her er har liv eksistert i 3,5 milliarder år før noen få individer omsider klarte å stikke hodene sine ut av atmosfæren. Et annet ankepunkt Kristiansen har mot Hairs resonnement er avanserte sivilisasjoners levetid.   – Vi kan bruke Jorda som eksempel: Vi har vært mye nærmere å bruke teknologien vår til å utrydde oss selv enn til å reise på oppdagelsesferd ut av solsystemet. Han trekker også fram manglende nysgjerrighet for romteknologi som en potensiell forklaring. – Kanskje er det romvesener som er fornøyde hvis de har et trygt hjem, nok mat og en gammel kassegitar?

Kristiansen spekulerer også i at det kan være vanskeligere enn vi tror å dra ut på stjernesafari - selv om utviklingen har vært voldsom de siste hundre årene er det ingen garanti for at teknotreet vil fortsette å vokse inn i himmelen. – Hva om fysikkens lover legger uoverstigelige hindere mellom dagens teknologi og fremtidige interstellare cruiseskip? Vi kjenner bare til én planet med liv, og har ingen anelse om hvordan liv og sivilisasjoner vil oppføre seg på andre planeter, sier Kristiansen. Han påpeker at det hjelper lite med femten doktorgrader og verdens mest avanserte matematiske modeller i utregningsprosessen.

– Vi vet rett og slett for lite til å kunne gi sikre svar. Men vi har uansett mer enn nok nysgjerrighet og fantasi nok til å spekulere, noe Kristiansen gjerne gjør. – En spektakulær mulighet er jo at de er her allerede, midt i blant oss, uten å gi seg til kjenne.

“Beware the bearers of FALSE gifts & their BROKEN PROMISES.
Much PAIN but still time. BELIEvE. There is GOOD out there.
We OPpose DECEPTION. Conduit CLOSING. Acknowledge.”
Kornsirkel fra en åker nær Chilbolton radioteleskop i Hampshire, England 2001. 

Med andre ord (eller som jeg ville sagt det):

"Enten er vi alene, eller så er vi det ikke."

Bør (og skal) skolen virkelig få bestemme over våre tenåringers toalettbesøk?!

Foto fra forskning.no

Her om dagen kom guttungen på 16 år hjem fra skolen. Han fortalte at om en elev valgte å gå på do midt i skoletimen, ble døra inn til klasserommet låst etter at eleven hadde gått. På denne måten fikk ikke eleven komme tilbake og inn i klasserommet igjen etter endt toalettbesøk. Årsaken til at læreren hadde sett seg nødt til å iverksette et slikt tiltak var visst å få ned uroen i timen. Ungdommen skulle gå på do i 5-minutters-pausene mellom timene. Basta bom.

Og jeg bare: Kan du si det én gang til?

Men joda - jeg hadde hørt riktig.

Og i dag leser jeg dette i Aftenposten (et lite utdrag av artikkelen):

– Elevene skal ikke forlate klasserommet i løpet av timen. Prinsippet er at de skal ha gjort det de trenger å gjøre, som å gå på toalettet, i friminuttet. Er du 16 til 19 år, klarer du å holde deg, sier rektor Tora Mørstad, men presiserer at det finnes unntak. 

Nå fra nyttår møter elevene også en låst dør hvis de kommer for sent. Elevene sendes til biblioteket for et faglig alternativ. Bakgrunnen for de nye reglene er tilbakemeldinger fra elevene selv i høstens elevundersøkelse (se faktaboks). Mange opplyste at de plages av uro. 

– Det er også bra at det ikke er mange elever som vandrer i korridorer og på uteområder i timene. Det har hendt at vi har skjønt at elever har avtalt å møte hverandre, og da er det ikke for å gjøre noe konstruktivt, sier rektor.

Ah. Det finnes altså unntak, sier hun. Det var da enda godt. Men jeg føler likevel for å spørre: 

Hvordan kan læreren bestemmer hva som er unntak, og når, da? Hvilken ekspertise har lærere på å vite/se om en elev må på do eller ikke? Tar de bladderscan av elevene? Eller ultralyd av colon? Hvordan vet læreren hvem som virkelig må på do, og hvem som ikke må?? Og er det riktig å nekte en elev å gå på do? Er dette med på å lære unge mennesker at de må ta ansvar for eget liv og egen læring? Jeg mener nei. Er dette forresten etisk riktig? Bygger dette opp under gjensidig respekt for hverandre og for hverandres privatliv? Jeg mener nei. Og ikke minst - har skolene virkelig lov å nekte elever å gå på do i timen? Dette er videregående skoler! Elevene er der frivillig! Hvis enkelte elever er til urimelig plage for skolen og andre elever, må kanskje skolen heller ta dette opp med vedkommende elev? Kollektiv straff høres i dette tilfellet - i beste fall - uverdig og nedverdigende ut, synes jeg. 

Men jeg skjønner at enkelte brukere av dette "naziregimet" gjemmer seg bak "tallenes tale":

• I høst oppga kun 18 prosent av Hellerud-elevene at de sjelden eller aldri opplever at elever i deres klasse kommer for sent til timene.
• 45 prosent var litt eller helt enige i at det er god arbeidsro i timene.
• 27 prosent svarte «sjelden» eller «aldri» på spørsmål om læreren må bruke mye tid på å få ro i klassen.

Sikkert vakre tall. Men jeg mener likevel skolen(e) går feil frem. Hvis enkelte elever gjentakende ganger forlater klasserommet i timen under påskudd av at de må på do, burde kanskje skolen heller ta seg en prat med den aktuelle elev? Og kanskje til og med spørre eleven hva som er årsaken til slik hyppig blære-og/eller tarmtømming? Eller hva med å sende eleven til helsesøster, eller ta kontakt med elevens fastlege og legge igjen en aldri så liten bekymringsmelding der? Kanskje eleven burde henvises til urolog eller indremedisiner? Eller kanskje er det noe annet som plager ham/henne? Kanskje trenger ungdommen bare å bli sett av en voksen? Eller kanskje eleven burde få nedsatt ordenskarakter om det ikke åpenbart feiler ham/henne noe? Kanskje eleven faktisk ikke har noe på videregående skole å gjøre?

I de fleste tilfeller vet friske ungdommer og voksne mennesker selv når de må på do, faktisk, så jeg bruker ikke legge meg borti den biten. Hvis for eksempel min 16-åring hadde sagt at han måtte på toalettet en tur (midt i en samtale med meg) så hadde jeg blitt svært overrasket over meg selv om jeg da skulle ha nektet ham et toalettbesøk. Hvilken mor ville jeg vært om jeg skulle begynne å bestemme over min 16-årings toalettbesøk?! Jeg hadde vel blitt stemplet som et "offisersmonster", vil jeg tro? Og muligheten for at andre voksne hadde reagert med vantro og meldt meg til barnevernet burde så absolutt være til stede...

Men skolen har derimot lov til å gjøre dette? De gjemmer seg bare bak at ungdommen selv vil ha det slik? 

Forstå det den som kan. 

Det er 1 milliard atomer i et punktum.

Det er 1 milliard atomer i et punktum! Det er jo noe å tenke på en lørdagsmorgen. ;)

Men først; Vi har fått et nytt år å boltre oss i! Spennende. Måtte det bli et fantastisk og uforglemmelig år for oss alle! Hipp-hipp!

På lille julaften våknet vi til dekket frokostbord. 14-åringen hadde pyntet på vakreste vis - med små lapper til oss alle - der det stod: "God lille julaften, Mamma!" Han hadde også lagt en lapp på sin egen tallerken, og der stod det:

"God lille julaften til meg selv. :) <3"

Han er vel søt, vel! Skjønneste og vakreste i verden!




Sånn ellers fatter jeg ikke hvor alle dagene har blitt av den siste måneden!? Synes det har gått i ett her, uten at jeg egentlig kan vise til så mye... Men julaften var veldig hyggelig, da - det samme var nyttårsaften. Men nå henger julepynten her i en tynn tråd, for jeg har fått ryddet bort nesten alt. Bare ymse småting igjen. Men gleder meg allerede til å pynte til neste jul. Har kjøpt endel ny julepynt på salg nå i januar, så... ;)

Forresten har vi vært på noen småturer i marka. Viktig å røre litt på lægemet. Da vi var i Spania klarte jeg nemlig på mystisk vis å pådra meg en vektøkning på hele 3 kg på 1 uke! Men jeg har i ettertid funnet ut at det antagelig var 3 kg med leggmuskler, rett og slett, siden vi gikk så mye. ;)

Vi har ikke vært på ski enda, siden vi mangler essensiell snø. Kom et lite dryss i natt, men det er ikke nok til å lage skiløyper. Men Tara gleder seg til å leke tøff husky, sier hun. Jeg håper bare trekkhund-genet har utviklet seg betraktelig siden i fjor, for den gang svor jeg jo på at jeg aldri, aldri skulle på ski med den bikkja igjen, hehe. Jeg kunne jo dødd av oksygenmangel på grunn av latterkrampe! Herregud... Men alt i alt var det en mer eller mindre vellykket tur, kanskje med hovedvekt på mindre... ;)

For noen dager siden fikk jeg endelig orden på cathrineholm-samlingen min. Nå kan jeg nyte alle de lekre fargene hver morgen jeg spiser frokost. O'lykke! Men enda ønsker jeg meg flere ting. Det tar så lang tid å samle og jeg er jo så utålmodig!


Men i jula har jeg brukt så og si alt jeg eier av cathrineholm - man må bare huske å ikke bruke metallredskaper i pannene, da det ødelegger emaljen.


Til sist vil jeg ønske yndlingsbroren min (ok, jeg har bare én, men likevel) fortsatt god bedring. Han ligger for tiden på sykehus og får deeeeilig sondemat m/tilbehør. Han har hatt besøk av prest, noe bror stusset litt over siden han ikke hadde fått med seg at han var helt døende, men presten kunne heldigvis fortelle at han også brukte å besøke de som var litt mindre døende, så da pustet bror lettet ut. (Man er jo ikke akkurat vant til at sykehusansatte kommer uoppfordret for å slå av en liten prat, liksom.) Uansett - fortsatt god bedring kjære bror!

En julegave som VIRKELIG gleder! (Nesten helt gratis, til og med.)

For hva gir man til den som har alt?

Jo, man gir dem "Esken med de gode ordene" eller "Esken med ord til glede og oppmuntring".

Oppi esken putter man søte lapper hvor det står fine ting om den personen man skal gi esken til. Det kan for eksempel stå: "Det er så godt å få en klem av deg", eller "Du lager verdens beste mat", eller "Det er alltid så hyggelig å være på besøk hos deg".

Det gjelder bare å finne frem alt det gode man forbinder med denne personen og deretter skrive det ned på lapper og legge dem i en eske. Og går man tom for gode ord går det an å supplere med små morsomheter. Esken kan pyntes av ungene, eller man kan kjøpe en ferdigpyntet eske. Hvis man vil variere litt går det også an å kjøpe trollkvist (eller plukke greier ute) som man stikker ned i sand eller oasis for deretter å henge alle lappene på. Man kan jo ellers pynte så mye man vil. I år lagde vi hjertelapper i all verdens farger.

I fjor var det flere i slekten som fikk slike esker, og ungene fikk høre at enkelte bestemødre hadde blitt så glade at de måtte gråte en skvett. Det var visst den fineste gaven de noen gang hadde fått!


Veldig koselig å vite at en så liten og billig eske kunne gi så stor glede.

Ha en fantastisk førjulstid der ute!

Hvorfor besvimer noen ved synet av blod?

Er du av typen som blir svimmel eller besvimer når du ser blod? Da er du ikke alene.

Det å besvime når man ser blod har ingenting å gjøre med at du er pysete. Det kan derimot være nyttig, men også skape problemer. Særlig problematisk blir dette i yrker som ofte "vasser" i blod, som for eksempel veterinær-og legeyrket; Studenter som besvimer under praksis skaper ofte farlige situasjoner, og enkelte institusjoner vil av denne grunn ikke lenger ta imot studenter.

Jeg husker selv med gru noen av mine praksisdager på sykehus;

Den ene gangen var da jeg skulle få bli med på en fødsel. Det var sykt varmt i rommet og jeg hadde stått altfor lenge. Jeg begynte å bli litt småkvalm. Da jeg attpåtil hørte jordmor begynte å klippe i kjøtt - og jeg i tillegg kunne kjenne den søte lukten av blod - da følte jeg meg like modig som en geléfisk. Det var nummeret før jeg segnet om. Heldigvis kom jeg meg ut før jeg falt og slo hodet i noe hardt. Den andre gangen var jeg med på en amputasjon av en fot. Jeg trenger vel ikke å utdype den saken særlig mer... Men jeg klarte meg uten å besvime helt. Mulig jeg gikk inn i en midlertidig psykose istedet. Jeg husker ikke.

Men hvorfor besvimer noen ved synet av blod?

Evolusjonspsykolog Leif Edward Ottesen Kennair har forsket på dette og kan fortelle at tilstandens kliniske navn er "blod- og skadefobi" (blood-injury phobia). Hos mennesker med blodfobi er den kroppslige reaksjonen helt motsatt av andre angst-og fobireaksjoner. Det som er typisk for "vanlig" angst, er at blodtrykket stiger på grunn av adrenalin og "fight or flight-responsen". Sånn sett er angst en ganske fornuftig tilnærming til potensielt farlige situasjoner. Når man har blodfobi skjer nøyaktig det motsatte; Blodtrykket synker og folk besvimer fordi de får et brått fall i blodtrykket. Den normale angstresponsen med "fight or flight" ville fått blodtrykket opp, noe som ikke er lurt hvis man er skadet, siden blodtapet da ville blitt større. Så funksjonelt sett er det da bedre å legge seg ned.

Lidelsen kan heldigvis behandles om man skulle trenge eller ønske det. Men behandlingen er da helt motsatt av hva den er for andre angst-og fobilidelser, kan evolusjonspsykologen opplyse om:

I vanlig angstbehandling får vi pasientene til å slappe av i stedet for å gire seg opp, som adrenalinet får dem til å gjøre. I behandling av blodfobi gjør man motsatt, man prøver å få pasienten til å spenne musklene kraftig, og gjerne tenke på noe som gjør dem sint, for å få opp blodtrykket.

Det finnes tre ulike grupper mennesker med blodfobi:
De som reagerer mest på sitt eget blod, de som reagerer mest på andres blod og de som reagerer like mye på begge. Men man er altså ikke pysete om man har blodfobi. Denne responsen er en kroppslig respons som man ikke kan styre selv uten behandling.

Professor Ingvard Wilhelmsen ved institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen, sier at tilvenning er viktig hvis man vil bli kvitt problemet. Det finnes mange lege-og sykepleierstudenter som blir dårlige av blod i begynnelsen, men som venner seg til det over tid. Det er viktig med eksponering, for hvis man unngår situasjonene tror kroppen at det er farlig. Angst sitter et annet sted i hjernen enn tanker og holdninger. Han forklarer at angsten befinner seg i den delen av hjernen hvor følelsene holder til, og at denne delen av hjernen forstår adferd, men ikke ord. Du kan derfor ikke bare si til deg selv at det ikke er farlig, du må oppføre deg som om du mener det, altså oppsøke det du er redd for.

Noen som har erfaringer med blodfobi? Har du det selv?